tau-sambandet

Tau-sambandet, de som seilte fast - del 2/10

Fergene som seilte fast i Tau-sambandet - del 2/10
Tau (1)

I april 1961 dro ferga "Tau" ut på sin første offisielle tur i sambandet. Den hadde plass til 30 biler og 475 pax, og klarte 6-8 turer til dagen. Fra morgen til kveld gikk det ferge annenhver time i hver retning. I 22-tiden la den opp for kvelden, og hadde pause til neste morgen. Overfarten var på 40 min.
Den systematiske pendlingen frem- og tilbake mellom Tau og Stavanger, blei som ein magnet på transportsystemet i Strand, og resten av Ryfylke. Transportsektoren vokste i takt med antall turer over fjorden, lastebilene tok med gods over fjorden, mens bussene sørga for at folk kom set til- og fra fergekaiene.
"Tau" bytta navn til "Ombo" og flyttet over til Midtsambandet da det kom ny ferge som overtok det navnet i 1977. Den hadde også sine dager i Rennesøy-sambandet. Etter at alderen tatt gjort den uegnet i Ryfylke-trafikken, hadde den sine turer på Lysefjorden i Turistruta. Den endte sine dager et eller annet sted på kysten av Vest Afrika, hvor den lå flere år halvveis nedsukket.

Tau_1
En ny tid har begynt, Fjordabåtene ble erstattet av ferger med gjennomkjøring. Her den første i Tau-sambandet, "Tau" fra 1961.
På hver side under salongen forut, ser vi "foldedørene" som ble lukket hvis Hidlefjorden var på sitt verste.
fotografert og utlånt av: Lars Helge Isdahl

bygget: Br. Lothe, Haugesund
byggeår: 1961
lengde: 46,4 m
bredde: 9,25 m
biler: 30
pax: 475
fart: 14,5 kn
andre navn: Ombo, Soledad III
søsterskip: Strand


Ombo

fotografert og utlånt av: Jan B.





Strand (1)

Trafikken over Hidlefjorden ble en suksess fra første stund, og den bare forsatte å vokse. Nå var det blitt lettere å forholde seg til en tur til/fra Stavanger. I motsetning til Fjordabåtene som seilte ut på en lang dags ferd til Ryfylke-bassenget tidlig om morgenen, og retunerte på ettermiddag/kveld, gikk ferga frem- og tilbake hele dagen, ja til langt på kveld. Det var økning i trafikken hvert eneste år på første halvdel av 60-tallet, noe som som resulterte i enda en ferge i 1966, et søsterskip av "Tau", som fikk navnet "Strand". Da gikk det en ferge i hver retning hver eneste time.

STRAND
fotografert og utlånt av: Lars Helge Isdahl

Da en ny, stor ferge overtok navnet "Strand" i 1982, fikk den navnet "Eidssund" - og fikk mange år i både Rennesøy- og Midtsambandet. Den fikk også et liv som tilbringer av personell til oljeplattformer under bygging i distriktet, da med navnet "Fugløysund". Den ble også å se i Turistferga, både i Sogn og på Lysefjorden.


forsand21
"Forsand" anløper Fister i charter. foto: Harald Oanes

Stavangerske fikk den tilbake til et datterselskap og seilte charter under navnet "Forsand". Den seiler fremdeles, denne gang på charter i Bergens-området og Sognefjorden, som selskapsferga "Showtime".

Noen burde helt klart kjent sin besøkelsestid nå, og fått kjøpt ferga tilbake til Rogaland og tilbakeført den som den var. Den er et særdeles godt utgangspunkt, og det hadde vært en fin avslutning på 58 år med Tau-ferger... Og den hadde gjort en fantastisk jobb som veteran-fartøy i Rogaland, på lik linje med "Sandnes", "Rogaland" m.m.

H10_2231
"Strand" som "Showtime" i Bergen. foto: Harald Oanes


forsand02
"Strand" som "Forsand" i Stavanger. foto: Harald Oanes


bygget: Løland Verft, Leirvik i Sogn
byggeår: 1965
lengde: 44,5 m
bredde: 9,25 m
biler: 30
pax: 475
fart: 14,5 kn
andre navn: Eidssund, Fugløysund, Forsand, Showtime
søsterskip: Tau

Tau-sambandet 1961-2019 - del 1/10

IM000042
Strand (2) anløper Stavanger etter nok en tur fra Tau. foto: harallOANES

Nesten 60 år siden den første bilferga kom til Tau-Stavanger, er det slutt. Å sitte på ute på dekk med en liten flaske Sisu og Krone-is med sjokolade på Hidlefjorden er blitt historie, eller - byttet ut i en lang og mørk biltur langt, langt under fjorden, i stedet for oppå fjorden. Joda, eg hører argumentene i det fjerne, "nå kan man kjøre akkurat når men vil, nå slipper man fergekøene og næringslivet blomster og vokser til uanet høyder...".
Fastlands-forbindelse til Ryfylke har eg hørt tala om så lenge eg kan huske, og sjøl om husken min blir mindre mens åra blir fleire, så har dette vært diskutert til de store høyder. Først lengre innover i Høgsfjorden, så kom Stavanger og Sevland og "kuppa heile driden"... Så nå får Stavanger løst sine langvarige traffikale problemer, både her- og der. Og så en lang sving videre til Stranda-landet. Og verst/best av alt, Ryfylke-folket betaler mesteparten, sånn ca... Winking


utstein (3 of 3)
Utstein gikk lenge som 3. ferge på Tau. foto: harallOANES

Før var det lange reiser med Fjordabåtene, men ferga tok alltid korteste veien mellom sine 2, eller fler, anløp. Rogaland har aldri vært det største ferge-fylket i landet, men - for oss som bor og reiser i vårt fylke, så har viktigheten av fergene vært formidabel, til å knytte alle øyer og samfunn sammen så vi har kunnet reise omtrent hvor vi ville. Historien om Fjordabåtene og kai-livet levde som ein romantisk drøm då me reiste me ei "moderne" ferge. Nå er også fergene på Hidlefjorden blitt historie, som de fleste andre ferge-strekninger i fylket.

tausambandet
postkort utlånt av Einar Undal

Nå skal det kjøres bil i 80 km/t i 2 tunneler, en i hver retning - med 2 kjørefelt og motorvei i hver tunnel.Verdensrekordene ryker en etter en, både lengst, dypest, brattest, mørkest, kjedligst og sikker mest effektiv… Sisu og Krone-is har måttet gi tapt, nå er det autopass og kø-kjøring som skal gi den store og etterlengtede friheten, friheten til å kjøre akkurat når en vil... Hvis nå det bli en "frihet".  Ein gang var fergene lika etterlengta som dagens tunneler, de var effektive og travle, og fortsatte der veien stoppa. I dag stopper ikke veien, den forsetter under fjorden, i stedet for å stoppa på ei ferge-lem... Eller begynne på ei ferge-lem
Tau-sambandet og eg, er akkurat like gamle. Eg kom til verden bare et par mnd etter bilferga "Tau" la ut på sin første tur i april 1961. I.flg. min kjære far, var eg ikke en gang fylt 1 år før eg fekk min første tur til Tau. Og siden har eg reist med kver einaste ferge, både de faste - og de fleste vikarene. Min far var fantastisk slik, han likte å reisa i Ryfylke, mest for å reisa sjøveien. Og han dro heldigvis meg med på turene, heilt opp til eg tok han med på de same turene mange år seinere. Han forsvant nå nettopp, det gjør også Tau-fergene, ein kan bli trist av slikt...

BOKNAfjord-69
Boknafjord var ei av de nye, store innelukka fergene som kom til sambandet i 2008/09 då BF mista Boknafjord-sambandet.
foto: harallOANES


Eg har i årenes løp blitt kjent med mange av de som jobbe ombord, både de på dekk - og de på broa. Det har vært flott. I et travelt skift ombord i ferga, hadde de alltid tid til noen få ord, og et smil. Det fantes faktisk mennesker ombord, ekte mennesker - som både jobba, og reiste ombord. Tau-ferga landa mitt i Stavanger sentrum, så nær som det lar seg gjøra, derfor blei ferga også så viktig for de som ikke kjørte bil. Lenge før katamaraner fant veien til Stavanger, brukte man ferga som buss, frem- og tilbake over Hidlefjorden.

tau4
Tau (3) i godt driv på Hidlefjorden foto: harallOANES


Diskusjonen om ferge på Tau kom for alvor i gang på 50-tallet, og 2 store konkurrenter ønska begge konsesjon på sambandet. Ryfylke-bygdene ønska sjølsagt at Jøsenfjord Rutelag skulle vinna frem, mens Stranda-landet ønska Stavangerske. Kanskje kunne de også dela sambandet mellom seg...? Det ikke alle har fått med seg, er at også Ola Buss (Østerhus Bilruter) hadde ønsker om også å driva sjøverts trafikk. Men Stavangerske vant, og har gjennom sitt eget navn, samt andre selskap med direkte relasjon til moderselskapet, drevet sambandet i alle disse årene frem til nedleggelsen 2019. Ganske unikt i disse anbudstider...! Nå blir det ei ny tid, ei dyr tid - og vi er nå blitt til "ferge-romantikere" vi som aller helst vil reisa med ei ferga. Men Ryfast er isolert sett, et fantastisk prosjekt - et teknologisk mesterverk, og eg er sikker på at Ryfast på sikt blir mist lika viktig som fergene var, og Fjordabåtene før det... Men, det kommer for alltid å bli fullstendig upersonlig, det kommer aldri til å få ei sjel, som fergene fekk. Fra å vær et av de støreste, og viktigste, knutepunkt i reisemønsteret på Rogalands-fjordene, forsvinner Fiskapiren ut i det ukjente. Her er vide planer, utbygging av alle slags, og sikker diskusjoner i nye tiår. Men som fergehavn er den blitt historie, de lange utfarts-bilkøene skal man slippe og nye tider skal overta. Så får me bare forsetta å holda historien ved like, aldri la vær å tenka på hvor viktig Tau-sambandet var, i nesten 60 år...

_H144519
Finalen i Tau-sambandet ble seilt av 2 flotte ferger, de største som noen gang har seilt i sambandet. foto: harallOANES